Alain Bombard:
«Frivillig skibbrudden». Det er mye merkelig vi mennesker finner på, men å begi seg frivillig over Atlanterhavet i flåte… det må vel ta kaka?
Alain Bombard har akkurat fått en datter og rekker å hilse på henne (den gangen var ikke far med på fødselen selv om han var lege) før han legger av gårde i gummiflåte. Han skal krysse Atlanterhavet. Han vil vise at man kan overleve kun på det havet gir. Alain har foretatt masse laboratioriearbeid og vet fett- og proteininnhold i forskjellige fisketyper. Og med fiskeutstyr og det som kan ligne på en stor hvitløkspresse er han klar. Fisk, fiskejuice, plankton og saltvann – det er kosten hans gjennom de 65 døgn turen tar. Han går ned 25 kilo, men siden han ikke var lettvekter på forhånd, går nok akkurat det brukbart greit.
At han senere blir referert til i Tin-Tin-boken «The Red Sea Sharks» (Tin-Tin råder kaptein Haddock til å drikke saltvann som Bombard gjorde) setter han sikkert pris på. Men at Hannes Lindemann senere anklager Bombard for å ha hatt med seg ferskvann på seilasen – det er nok ikke Bombard like glad for.
Jeg har hørt at gummibåten L’Heretique befinner seg i Paris, men ikke fått det bekreftet. At en av gummijollene du får kjøpt i dag er av merket Bombard visste du kanskje ikke? Og ei heller at sønnen til Wharram heter Hannes, oppkalt nettopp etter Hannes Lindemann. Historiene veves sammen!
Har du lest boken?
