Her får Trine Amalie fortelle!
«Min mors trykkoker var oftest i bruk når hun skulle lage ertesuppe. Egentlig er det litt merkelig at jeg turte å lage kokebok for trykkoker – min barndoms erfaring tatt i betraktning.
Mor hadde en trykkoker med løst lodd til å sette på arbeidsventilen på toppen av lokket. Dette loddet skulle i følge bruksanvisningen ikke settes på før dampen sto opp av ventilen. Og så var det en dag mor skulle koke ertesuppe. Hun hadde bløtt ut ertene natten over – det skulle være hele, gule erter. Erter og svineknoke ble lagt i trykkokeren, lokket festet og platen skrudd på. Da ringte telefonen. Mor gikk for å svare, og hun ble stående på gangen ganske lenge og snakke i telefonen. Min mor var en kvinne av mange ord. I mellomtiden økte trykket i trykkokeren – og mor hadde ikke satt på loddet. Da hadde hun kanskje reagert, for loddet på hennes trykkoker både «danset» og «sang» så vi hørte det. Mor snakket, og kjelen kokte. Jeg satt i stuen og hørte etter hvert en merkelig susende lyd fra kjøkkenet.
Da jeg kom dit ut, regnet det ertesuppe! Spruten fra trykkokeren sto som en geysir rett i taket, suppen spredte seg i sirkelrunde bølger ut over taket og regnet ned over hele kjøkkenet. Dette er mange, mange år siden, jeg var ikke gammel. Så jeg husker ikke om jeg skrek. Men på en eller annen måte fikk jeg i alle fall påkalt mors oppmerksomhet. Jeg glemmer aldri mors latter da hun kom ut i ertesupperegnet i kjøkkenet.
Hun fikk tatt trykkokeren av platen og reddet situasjonen. Man skulle tro jeg ble skremt fra å bruke trykkoker for resten av livet. Sannheten er at det var ganske morsomt å se denne fontenen av ertesuppe! Veggene var ikke så verst, men tak og gulv var dekket av varm ertesuppe. Vi tok vårrengjøring i kjøkkenet på høsten det året.
Det er mange meninger om hvordan ertesuppe skal lages og hva den skal inneholde. Noen vil ha med flere grønnsaker. Enkelte vil ha en vanlig svineknoke, andre saltet eller røkt. Mor foretrakk røkt, den gir mest smak, men trenger lengst koketid. Det spiller jo ingen rolle når man har trykkoker.
Dette er slik jeg lærte det av mor. Mor tilhørte den generasjonen hvor borgerskapets døtre nærmest ble tvangssendt på husmorskole. Hun gikk et halvt år på Stabekk. Hun kunne lage mat, men hun likte det ikke. Kunne hun ta en snarvei, var hun lykkelig. Men ertesuppen skulle være skikkelige greier, der slo hun ikke av på kravene! Og hun var raus med timianen. Når det var sesong for svineknoker kokte hun så det holdt, i mange omganger. Vi pakket i frysekartonger – dette var før melkekartongenes tid – og frøs ned i det buret vi leide i et fryseri. Fryseboks hjemme var det nesten ingen som hadde den gangen.
En eneste gang forsøkte mor seg på en snarvei, med splitterter. Det ble med den ene gangen. Suppen ble som en grøt. Med hele gule erter kokes skallet på ertene av og flyter på toppen. Det er slik skikkelig ertesuppe skal være.
Dette trenger:
- 1 svineknoke, lettsaltet eller røkt
- 500 g tørkede gule erter, bløtlagt natten over
- 1 ½ liter vann
- 2 gulrøtter i skiver
- 2 løk i skive
- 3 toppede ts tørket timian
- 2 laurbærblad
- salt
Sånn gjør du:
Alt has i kjelen, kokes under trykk i 20 minutter. Avkjøl litt, og ta opp knoken. Skum ev. bort skallene som har det med å flyte på toppen. Skjær kjøttet fra beinet, del det i mindre biter og ha det tilbake i suppen. Det skal serveres flatbrød til.
I mine studiedager i Stavanger på 70-tallet fikk jeg en høst plutselig hjemlengsel da jeg så svineknoker hos slakteren i Pedersgadå. Jeg hadde en hybelkomfyr med to kokeplater. Jeg hadde ingen kokebok, bare mors oppskrift i hodet. Det tok sin tid uten trykkoker, og det ble altfor mye suppe for en enslig student. Men jeg har vel aldri vært så populær blant mine medstudenter som da. Skikkelig ertesuppe er real mat, det er et måltid man bør dele med andre. Da spiller det ingen rolle om det er vinter og regner og blåser ute – varmen kommer krypende inn i en og livet er godt å leve.»
Bon appètit!
