Brunborg og Petersen:
«Rundø» — Drømmeturen til inspirasjon for alle oss seilere – tilbake til 50-tallet, forlegger-Annes yndlingstiår!
Det nærmer seg jul med stormskritt og forlegger-Anne ser at tiden er knapp for å komme i mål med juleforberedelsene. Så denne gangen blir det litt «saksing» fra internettet. Har du en hyggelig historie å komme med om Carl-Emil eller Erling mottas den med takk!
Helt først vil jeg fortelle om egen glede jeg hadde i å bli kjent med Carl-Emil, en utrolig sympatisk og fin mann! Jeg traff han hjemme, på Flyt-kontoret og i sosialt samvær i Norsk Havseiler og Krysserklubb (NHK). Jeg fikk også låne hele hans billedarkiv med negativer i 5×5 cm, de hadde visstnok ikke vært åpnet siden den første utgaven av boken «RUNDØ» ble gitt ut. Så i denne utgaven av boken finner du bilder du ikke finner i de gamle fine utgavene.
Jeg sakser rett fra «Store norske leksikon på nett», men finner dessverre lite info om Erling Brunborg – i stedet blir det mye om Carl Emil:
«Carl Emil Petersen er blant de store norske eventyrere i sin generasjon. Ved siden av arbeidet i familiebedriften Carl Emil AS har han gjennom et halvt århundre stadig vært på farten over hele kloden, på jakt etter nye opplevelser og utfordringer.
Petersen vokste opp i Asker. Som 11-åring mottok han Carnegies heltefonds sølvur for redningsdåd. Allerede i skoletiden under den annen verdenskrig kom han med i illegalt arbeid, og fra 1943 satt han i tysk fengsel og i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, men kom hjem med “de hvite bussene” våren 1945. Etter examen artium på Valler skole i Bærum 1947 tok han studentfaglinjen ved Treiders Handelsskole i Oslo og gikk 1950 inn i papirbedriften Carl E. Petersen & Søn A/S, som ble grunnlagt 1840 av hans oldefar (firmaet skiftet navn til Carl Emil AS 1987). Han var styremedlem i bedriften 1954–92.
Sammen med Erling Brunborg trampet Petersen store deler av Nord- og Sør-Amerika på langs og på tvers 1949–50. Han deltok som sjåfør og etter hvert som altmuligmann ved Norsk Feltsykehus i Korea 1951–52, og sammen med Brunborg seilte han jorden rundt med losskøyten Rundø 1957–60. Det var den første norske jordomseiling siden Ho-Hos ferd i 1930-årene.
Petersen har vandret i Nepals fjellmassiver, besteget Ararat og padlet fra Store Slavesjø til ishavet i Canada og videre opp mot Nordvestpassasjen. De polare strøk har øvd en særlig tiltrekning på ham. 1972 ble han den første lystseiler til å seile rundt Svalbard, han deltok i selfangst i Vestisen 1976, forliste med Rundø i storisen ved Nordøst-Grønland året etter, og 1983 gikk han, 58 år gammel, alene på ski over Grønland, i Fridtjof Nansens fotspor. Han deltok i den russisk-norske ekspedisjon til Nansens vinterhytte på Frans Josef Land 1990 og deretter i Den norske Sydpolekspedisjon.
Carl Emil Petersen er en utmerket skribent og en fremragende fotograf, som med sine bøker og talløse lysbildeforedrag har delt sine opplevelser med et stort publikum. 1960 utkom “Rundø”. Jorden rundt på tomannshånd, og den ble fulgt av Rundø runder Svalbard, Folk og sel i Vesterisen og den dramatiske, men påfallende usentimentale Farvel Rundø om skutens forlis. 1988 utkom Over den store bre, beretningen om enmannsekspedisjonen på ski tvers over Grønland. “Fridtjof Nansens traversering av den grønlandske innlandsis i 1888 vil for alltid stå for meg som tidenes største skibragd,” skriver Petersen her. Da hadde han allerede selv gjort Nansen bragden etter, endog på en nordligere og lengre rute.
De danske myndighetene stilte strenge krav før de ville gi tillatelse til en slik vågeferd. Blant annet måtte han ha med seg radiosender. Petersen utstyrte seg med et kommunikasjonssett som bare kunne anvendes innenfor den synlige horisont, inklusive rutefly som undertiden passerte over den enslige skiløperen på taket av den store bre. Han skulle mestre utfordringen alene. Og det gjorde han, med 600 kilometer tilbakelagt på 26 dager.
Med sitt medlemsnummer 707 fra 1955 var Carl Emil Petersen (2003) det medlem som hadde hatt lengst ansiennitet i Travellers’ Club (Tramplaget) i Oslo, hvor han også var æresmedlem og var høyt skattet. Han var også æresmedlem av Seilskøyteklubben Colin Archer og fikk Norsk Havseilerklubbs hederstegn.
Carl-Emil døde i 2012, 87 år gammel.
